Som barn danset jeg klassisk ballett. Hver 17 mai over flere år danset vi for eldre ved forskjellige institusjoner. På Skipper Worse eller gamlehjem rundt om. Sjelden kan jeg huske å ha hatt et så takknemlig publikum. Der strålte lykken fra gamle og spente tilskuere. Alle satte de sånn pris på å bli husket på en slik spesiell dag. Men plutselig ble vi store og vi prioriterte annerledes. Men stadig vekk kommer barndomsminnene fra disse spesielle stundene fram i hukommelsen. I tillegg fikk vi også lov å opptre i teateret ved to anledninger. Gjett om det var noen spente og stolte smårollinger som fikk satt på prøve sine skuespiller og ellers dansetalent. Stolte foreldre satt i salen og bivånet sine små håpefulle. Det var tider det. Jeg takker Astrid Berentzen for dette arbeidet.

Jeg har lyst å gjøre noe liknende for våre små deltakere. Etter endt kurs har jeg lyst at deltakerne skal få opptre og vise fram det de har lært. Ikke nødvendigvis på teateret, (kanskje senere), men likefullt i en litt annerledes setting enn en vanlig trening. Får vi det til kan vi kanskje til og med sette opp en forestilling, men det blir selvsagt litt fram i tid. Dette nye må bare få litt tid til å bygge seg opp først.

I anledning Stavanger Magedansfestival 2003 var jeg en av dem som var med under den arabiske eventyrstunden ved Barnebiblioteket. Jeg fikk æren av å lese eventyr, mens de andre danset eller satt som statister i bakgrunnen. Videregående og nybegynnere barn deltok med sin danseoppvisning til både store og små sin glede. Her satt omkring 100 ivrige barn oppå hverandre for å ta del i denne spesielle og stemningsfulle stunden.

For at dette ikke bare skal være et engangs øyeblikk under en festival, har jeg lyst til å gjøre noe tilsvarende som en avslutning på hvert barnekurs.

I tillegg vil jeg tilby både skoler og barnehager i Stavanger kommune en liknende arabisk eventyrstund på dag tid. Jeg lager en setting og tar ungene med på en reise østenfor sol og vestenfor måne. Med musikk, eventyr og dans får vi en minnerik stund for alle de minste (og største).

Fra og med 2004 er ønsket mitt å kunne leve av dansen, og i den forbindelsen har jeg lyst å satse mer på barnearbeid. De små er både eventyrlystne og ivrige på å lære nytt. Nå kan vi skreddersy et opplegg som kan passe den enkelte skole og barnehage.

På kursene generelt vil jeg legge opp til en del dans med slør, samt grunn teknikk og koreografi. I tillegg vil jeg at ungene skal få utfolde seg med improvisasjon og egen fantasi. Dette har jeg eksperimentert litt med ved Sunde SFO. Der har 20 ivrige og danseglade jenter i alderen 6-10 år deltatt. De har gjennomgått en forvandling fra frustrasjon over å ikke få til noe, til å mestre det meste. De har skjønt at man ikke kan bli magedanserinne på en dag, og de har vist velvilje og tålmodighet når ting har tatt tid. Alle kan ikke får til alt, og alle liker ikke alt. Men alle kan jo ikke til enhver tid gjøres til lags heller. Derfor har vi byttet på at noen velger hvem som skal gjøre hva, el hva vi skal gjøre. Noe de har fått med seg ellers er det at vi ikke kommer videre før alle hører etter, og at det blir en smitte effekt av å se noen sette seg under trening. Da vil alle plutselig ta et pust i bakken. Nå er det ro i leiren, alle følger med og ungene har lært utrolig mye på bare få uker. Spesielt de siste tre-fire ukene. En av foreldrene som hadde vært innom et par ganger mente jeg hadde utrettet mirakler bare på få ganger. Det tar jeg som et kompliment.

De siste par ukene av kurset ble brukt til å øve litt ekstra på dansen de hadde lært. Litt uff, så kjedelig, hørtes med jevne mellomrom. Men når jeg spurte dem hva som må til for å bli bedre, og for å huske dansen, til foreldrene skulle få komme å se, så lød svaret ØVING. Når vi så skulle trene inn åpningsnummer og innmarsj, stod de som perler på en snor. Men alle ville stå først. Etter å ha fått ro i rekkene var alle like fornøyde og gledet seg over innmarsjen med sløret over hodet og litt improvisasjon foran et innbilt publikum. Å avslutte med improvisasjon etter selvvalgt musikk stykke gjorde også susen. Der fikk de utløp for innestengt energi, samt at de fikk bruke fantasien til å danse solo med eller uten slør, eller i gruppe med “koreografi” eller improvisasjon.

Det har vært en sann fornøyelse å jobbe med disse ungene. Jeg må innrømme at det er hardt arbeid, men sannelig har jeg hatt mye glede med disse stundene. Det å se at barna blomstrer pga mestring, har gjort meg myk om hjertet. Så mye mot og danseglede de har vist. Fra å ville gi seg allerede etter første time, til å stå først i rekke og ville mer, har gitt meg nytt pågangsmot og lyst til å fortsette arbeidet jeg nå har begynt på. Disse små er framtidens dansere. Ikke alle vil gå hele veien ut å bli en magedanserinne. Men kanskje en eller to vil fortsette til de blir store. Og da jenter, er det bare til å ta av hatten. De kommer til å gå oss en god gang. Tenk det forspranget de har som får begynne som små. Detter er framtidens ballerinas.

Hvis jeg allerede nå kan være med på å forebygge rygg problemer og evt bekken løsning ved at de får begynne å trene opp disse områdene i så ung alder, så er kanskje denne generasjonen den første som slipper unna med den slags plager i voksen alder? Dessuten er jeg sikker på at mestring og dansegleden vil gi dem et bedre og tryggere forhold til sin egen kropp. Her opplever de å kunne være seg selv uansett kroppsproporsjoner og andre hemninger. I tillegg er dette preventivt mot fremmedhat og frykt ved at barn fra flere kulturer deltar. Her får de tatt del i en annen og spennende kultur og musikk på en ny måte. Og alle får anledning til å prøve ut sin kreativitet og danseglede.

Jeg håper på å få bygget opp et nytt og annerledes konsept for de minste, ved å lære dem om den orientalske dansen, lese eventyr fra fremmede kulturer, og kanskje gå mer inn i historikk og drama etter hvert. Vi får se hva tiden bringer. Noe av det viktigste er å la barna få oppleve en annerledes stemning og være en del av en større helhet. De lærer å dele ansvar, samarbeide, koreografere, improvisere etc.

Noe som vi også synes er morsomt når det gjelder den orientalske dansen, er det at vi kan få pynte oss så mye vi bare vi9l. Jo mer det glitrer jo kjekkere. Her kan barna få lov å ha på seg akkurat det de måtte ønske av farger, klær, stoffer og smykker. Ingen er utenfor og ingen er annerledes. Her er de alle en del av gruppen hvor alle skal inkluderes.

Så kom igjen, få med deg din håpefulle på kurs.

Magedans hilsen fra Anita “Nour” Iversen.
     
 

© Anita Iversen - Stavanger Magedanssenter
magedans, dans, orientalsk dans, opptreden, team building, anita iversen, underholdning, dans for barn